Flere historiske økenavn 2

Karl 6. av Frankrike: Karl den gale

1380-1422

Den franske kong Karl 6. var laget av glass – trodde han selv. Når kongen hadde et av sine månedlange anfall av sinnssyke, var han derfor svært påpasselig med ikke å bli knust.

I årene etter Karl 6. ble kronet som 11-åring i 1380, var han kjent som «Charles le Bienaimé», Karl den elskede, men etter hvert som psykosene preget ham stadig mer, ble økenavnet endret til «Charles le Fou», Karl den gale.

Av og til drev tvangsforestillingene kongen til å løpe rundt i palasset og hyle som en ulv, andre ganger nektet han å bade på flere måneder. Ofte kunne han ikke huske at han var konge, og flyktet vantro fra sin egen dronning Isabeau av Bayern og deres felles barn, som han ikke kjente igjen.

Kongens mentale tilstand undergravde autoriteten hans, og gjorde ham ute av stand til å styre landet. Riket ble derfor herjet av feider som kastet Frankrike ut i kaos og anarki. Englands Henrik 5. grep sjansen i oktober 1415, da Karl 6. tapte slaget ved Agincourt – det avgjørende slaget i 100-årskrigen.

I 1420 ble Karl den gale tvunget til å underskrive en ydmykende fredsavtale, der den engelske Henrik 5.s tronfølger ble utropt til arving av den franske tronen.

Ludvig 9. av Frankrike: Ludvig den hellige

1226-1270

Han ble konge som 12-åring, og kjempet og døde for sin tro.

Den franske kongen eide ikke mindre enn tre utgaver av Jesu tornekrone, og hadde verdens gjeveste samling av hellige relikvier. Ludvig bygde kirken Sainte-Chapelle i Paris, «Den gotiske juvel», for å oppbevare de ettertraktede gjenstandene.

Ludvig var usedvanlig sterk i troen, og kongen ledet personlig det sjette korstoget i årene 1248-54. Målet var å befri Egypt fra de vantro, men i 1250 led korshæren hans et stort nederlag i sumpene i Nildeltaet. Kongen ble tatt til fange, men senere kjøpt fri for en stor løsesum. Han brukte de neste fire årene i Palestina på å forsvare Det hellige land. Ludvig 9. døde på det sjuende korstoget i Tunis i 1270, og Vatikanet kanoniserte­ ham i 1297.

Maria 1. av England: Bloody Mary

1553-1558

Maria 1. henrettet hundrevis­ av protestanter.

Hun fikk den protestantiske teologen John Rogers brent på bålet. Både Londons biskop Nicholas Ridley og John Cranmere, erkebiskop av Canterbury, fulgte senere etter. I alt ble 300 ledende ikke-katolikker fortært av flammene. Maria­ 1. ville med makt omgjøre sin far Henrik 8.s beslutning­ om å frigjøre­ Englands trone fra Vatikanet­ i Roma.

Gustav 2. Adolf av Sverige: Løven fra norden

1611-1632

Mange tyskere så et håp i Sveriges konge.

Den lutheranske kongen av Sverige fikk det flatterende tilnavnet av tyske protestanter. De hadde et brennende ønske om at den suverene hæren hans skulle feie landets katolikker av banen.

I juni 1630 hadde Gustav 2. Adolf gått inn i 30-årskrigen ved å invadere den tyske østersjøbyen Peenemünde. I desember kontrollerte han blant annet Mainz, over 800 km mot sør. Tysklands skjebne syntes å ligge i hans hender, og flere regioner ble offisielt erklært protestantiske. Kongen ble drept i kamp med tyske­ tropper under slaget ved Lützen i 1632.

Ferdinand 2.: Kong bomba

1830-1859

Bombingen av sivile ga Ferdinand­ 2. økenavnet «il re Bomba» .

Kongen regjerte Begge Sicilier og Napoli med et sterkt hemmelig politi og streng sensur. I 1848 feide en bølge av revolusjoner over Europa – også sicilianske Palermo. Kongen bombarderte byene på øya, og mange sivile ble drept.

• Forrige Side 3 av 3