Her ble sultanens elitestyrker utryddet

I 1826 oppløste sultanen i Konstantinopel sin egen elitestyrke, janitsjarene. De svarte med å forsøke å avsette sultanen. I oppgjøret som fulgte ble 4000 janitsjarer overrasket på Hippodromen, byens veddeløpsbane, og massakrert.

«Janitsjarene vil bli utryddet. Eller så vil katter vandre rundt i Istanbuls ruiner,» tordnet sultan Mahmut 2. fra prekestolen i Den blå moské den 17. juni 1826. Få dager tidligere hadde janitsjarene, sultanens elitestyrker, igjen gjort opprør, akkurat som de hadde gjort gjentatte ganger de siste hundre årene. De hadde avsatt og drept sultaner og krevd stadig mer i lønn for færre plikter. Fra prekestolen hang Muhammeds hellige banner, som profeten hadde båret i kampen mot de vantro. Alle muslimer hadde plikt til å samle seg til kamp under det hellige flagg når det ble tatt ut av sultanens skattkammer. Derfor knelte Mahmut 2.s trofaste soldater nå for ham og for Muhammeds banner. De ventet bare på sultanens ordre. «Gud er stor», ropte Mahmut som signal til angrep. «Gud er stor», svarte tilhørerne, og strømmet mot restene av Hippodromen, byens enorme veddeløpsbane, som lå like bak moskeen. Her hadde janitsjarene samlet seg for å vinne Muhammeds banner. Greide de å erobre banneret, ville de sikre seg kontroll over byen. Men før janitsjarene var klare til angrep, var de sultantro soldatene over dem. Fra restene av Hippodromens tribuner feide den ene geværsalven etter den andre
over janitsjarene. Og fra endene av Hippodromen rev feltkanonenes kuler janitsjarenes spredte geledd fra hverandre. Da panikken var på sitt verste, tordnet sultanens kavaleri inn på Hippodromen med hevede sabler, og da mørket falt på, lå 4000 janitsjarer lemlestet igjen på gresset i Hippodromen. Her
ble de liggende i tre dager til skrekk og advarsel, mens stanken fra de døde kroppene fylte Istanbuls gater.
Hippodromen ble anlagt 1600 år før janitsjarenes blodige fall. Nå skulle også byens borgere forlystes med de populære hesteveddeløpene.
I 330 ble Hippodromen utvidet, da keiser Konstantin gjorde Konstantinopel til det østromerske rikets nye hovedstad. Hippodromen ble overdådig utsmykket med krigsbytte fra hele imperiet, blant annet en obelisk fra Egypt, en gresk bronsesøyle utformet som tre sammen-snodde giftslanger, og en bronsedekket obelisk som hyllet Konstantins bedrifter. I midten sto statuer av guder, helter og romerske keisere, og langs kanten av banen sto bronsestatuer av berømte kusker og hester oppstilt. De neste 700 årene fortsatte den ovale arenaen med å være Konstantinopels forlystelsessentrum. Veddeløpene var så populære at de beste lagene fikk sine egne fanklubber. I 532 utartet opptøyer blant tilhengerne på Hippodromen til et regulært opprør mot keiseren. I kampene som fulgte ble rundt 30 000 mennesker drept.
I 1204 beseglet keiseren Hippodromens skjebne, da han nektet korsfarere soldatene og pengene som hans avsatte forgjenger hadde lovet dem.
Etter ni måneders beleiring inntok korsfarerne Konstantinopel. Og verken kirker, klostre eller Hippodromen ble spart. Store deler av tribunene ble ødelagt, og alle bronsestatuene ble enten fraktet til Vest-Europa eller smeltet om.
Etter dette forfalt veddeløpsbanen, helt til osmanene erobret Konstantinopel i 1453. Osmanene var ikke interessert i hesteveddeløp. Derfor ble Hippodromen i stedet den sentrale samlingsplassen i byen, der folkefester og religiøse høytider ble feiret, og der menn møttes og diskuterte politikk over et glass søt te. Tribunen på østsiden av banen ble revet og erstattet med overdekkede butikker, der gatehandlere og teselgere falbyr varene sine den dag i dag. Det er bare plassens avlange form og midtrabatten med søyler og obelisker som vitner om den gangen hester og kusker utkjempet drabelige oppgjør på stedet.

Bakgrunnsmateriale
I listen nedenfor finner du mer kildestoff til artikkelen ovenfor.

Listen er ment som en service for lesere som ønsker å gå dypere inn i det aktuelle temaet på egen hånd. 
Vi har ikke muligheter til å bidra med ytterligere informasjon, og av prinsipielle grunner kan vi ikke oppgi telefonnummer eller adresse til skribenten eller forskere som er blitt intervjuet. 

Websites:
www.istanbul-istanbul.net