Sønnen slo sin egen mor i blodig slag

Portugals skjebne ble avgjort 24. juni 1128, da to ridderhærer tørnet sammen ved Guimarães-borgen. Hæren, ledet av grev Alfonso, kjempet for landets uavhengighet. Motstanderne ble ledet av hans egen mor, Theresa av Leon.

Hesten merket at rytteren var nervøs, og trippet urolig da den 19 år gamle grev Alfonso Henriques av Portugal red frem foran hæren sin. Denne dagen – 24. juni 1128 – var styrken samlet foran Guimarães-borgen. Alfonso Henriques iakttok vaktsomt sine fiender, som stilte i slagorden på motsatt side av São Mamede-engen. Han speidet etter sin mors, Theresa av Leons, banner – og oppdaget det snart ved siden av kongeriket Castilias røde flagg. Med en rasende bevegelse trakk Alfonso Henriques sverdet som tegn til sine menn.
Den bitre striden mellom mor og sønn hadde begynt året før, da Alfonso Henriques var blitt utnevnt til stattholder i provinsen Portugal. Kong Alfons 7. av Castilia, områdets reelle hersker, hadde dermed forbigått Theresa av Leons krav på posisjonen, fordi hun strebet etter Portugals uavhengighet. Siden hadde kongen av Castilia blitt utsatt for uventede problemer, for nå nektet også Alfonso Henriques å anerkjenne Castilias overherredømme. Kongen svarte med å tvinge Theresa av Leon med i krigen mot sin egen sønn.
Alfonso Henriques senket nå det lange, slanke sverdet sitt, uten et ord. Bak ham brølte riddere og portugisiske adelsmenn, mens de tunge krigshestenes dundrende hover skapte rystelser i bakken. Med senkede lanser og hevede skjold støtte de to rytterhærene sammen, og i et kaos av avhogde lemmer og syngende sverd red Alfonso Henriques' besluttsomme menn de kastilianske ridderne over ende. Overlevende fiender ble tatt til fange. Blant dem var Theresa av Leon, som
Alfonso Henriques uten betenkningstid sperret inne i et kloster. Her ble hun sittende resten av sine dager.
Borgen Guimarães var oppført omkring 200 år før den blodige dagen i 1128 som historikere kaller "slaget ved São Mamede".
Den nye borgen skulle beskytte områdets innbyggere og det lokale klosteret mot arabiske maurere fra sør og vikinger fra nord. Festningen ble samtidig sentrum i grevskapet Portugal, som på 1000-tallet hørte under de spanske kongerikene, blant annet Castilia. Ved borgen vokste det frem en by, som også fikk navnet Guimarães.
Rundt år 1100 bygde grev Henriques av Portugal borgen med sju firkantede steintårn, alle med et karakteristisk, sagtakket brystvern. Snart flyttet han inn med sin kone, Theresa av Leon, og i 1109 fødte hun en liten sønn i en av borgens gemakker.
Gutten fikk navnet Alfonso Henriques. Nitten år senere, etter seieren over sin mor, utropte han seg selv til fyrste av Portugal i borgens riddersal. Siden fikk han tittelen "konge av Portugal" og ble den første regenten i det uavhengige riket.
Fra 1124 og 100 år frem var Guimarães-borgen kongelig residens, og byen landets hovedstad. I 1255 flyttet hoffet til den nye hovedstaden, Lisboa, mens borgen ble en del av Nord-Portugals forsvarsverk, en rolle den gradvis mistet de neste århundrene i takt med utviklingen av stadig kraftigere feltkanoner.
På 1800-tallet ble Guima-rães-borgen et beryktet fengsel som de færreste slapp levende fra.
Etter dette forfalt middel-alderborgen og ble brukt som steinbrudd av de lokale, mens portugisiske patrioter kjempet for å bevare bygningen, som de døpte "Portugals vugge". På begynnelsen av 1900-tallet lyktes de, og et omfattende oppussingsarbeid ble satt i gang.

Bakgrunnsmateriale
I listen nedenfor finner du mer kildestoff til artikkelen ovenfor.

Listen er ment som en service for lesere som ønsker å gå dypere inn i det aktuelle temaet på egen hånd. 
Vi har ikke muligheter til å bidra med ytterligere informasjon, og av prinsipielle grunner kan vi ikke oppgi telefonnummer eller adresse til skribenten eller forskere som er blitt intervjuet. 

Websites:
tinyurl.com/yaxat6h