Byggeslurv sendte togpassasjerer i døden

28. desember 1879 krysset toget fra Edinburgh den nye Tay Rail Bridge, samtidens lengste bro. Men brokonstruktørene hadde sviktet. Broen brøt sammen, og 75 personer druknet. I dag er den gjenoppførte broen del av historiske togreiser gjennom Skottland.

Julematen lå fremdeles tungt i magen på passasjerene mens toget tøffet nordover langs Skottlands forblåste østkyst. Regnet hamret mot de tynne glassrutene, og vinden ulte da
toget litt etter klokken 19.00 skranglet ut på Tay Rail Bridge sør for Dundee. Både barn og voksne stirret ut i tussmørket i håp om å få et lite glimt av den 3200 meter lange broen. Den var verdens lengste
bro, Skottlands nye stolthet, og nok et bevis på at britiske ingeniører kunne overvinne naturens hindringer.
Vinden økte i styrke etter hvert som toget kom lenger ut på broen. Flere ganger løftet hjulene på passasjervognene seg fra skinnene, og de skrekkslagne passasjerene klamret seg til setene.
Da toget var midt ute på broen kom det et brak, og et regn av gnister lyste kort opp den mørke vinterkvelden. Det hvinte i toghjulene, skinner og stålbropillarer knakte høyt, og som i sakte film ga broens midtparti etter med et klagende sukk. Toget raste ned gjennom mørket, og sekunder senere ble NBR 224, de 70 passasjerene og besetningen på fem slukt av det iskalde vannet i elva Tay.
Byggingen av Tay Rail Bridge hadde begynt åtte år tidligere. Tay, Skottlands bredeste elv, lå den gang som et hinder for trafikken i den østlige delen av landet, der industribyer i rivende utvikling trengte raske og hyppige togforbindelser. Derfor fikk den mest anerkjente jernbaneingeniøren i Storbritannia, Thomas Bouch, i 1871 i oppdrag å bygge en bro over den mektige elva. Bouch valgte å bruke industrialiseringens vidundermateriale – støpejern. Men brobyggerne møtte snart problemer. Ute i elva lå grunnfjellet så dypt at bropilarene ikke kunne plasseres på steingrunn, slik planen var. Løsningen ble færre bropilarer, som i stedet hvilte på et gigantisk betongfundament. Det førte til at spennene mellom pilarene ble større, men Thomas Bouch hadde tiltro til materialene og beregningene sine, så etter sju års arbeid kunne broen åpnes under stor festivitas sommeren 1878. Prominente
gjester som dronning Victoria og den nylig avgåtte amerikanske presidenten Ulysses S. Grant beundret det nye mesterverket.
Etter ulykken halvannet år senere gikk ekspertene straks i gang med å finne årsaken til at broen kollapset. Den offisielle granskningen konkluderte med at broen var «dårlig konstruert, dårlig bygd og dårlig vedlikeholdt».
Kort tid etter begynte arbeidet med en ny bro. Den sto ferdig i 1887, og ble bygd av 25 000 tonn stål, 70 000 tonn betong, ti millioner mursteiner og tre millioner nagler. Den er fortsatt i bruk, blant annet av toget The Royal Scotsman, som frakter turister rundt i Skottland i luksuriøse historiske togvogner. Underveis åpnes det for besøk på blant annet utvalgte whisky-destillerier.

Bakgrunnsmateriale
I listen nedenfor finner du mer kildestoff til artikkelen ovenfor.

Listen er ment som en service for lesere som ønsker å gå dypere inn i det aktuelle temaet på egen hånd. 
Vi har ikke muligheter til å bidra med ytterligere informasjon, og av prinsipielle grunner kan vi ikke oppgi telefonnummer eller adresse til skribenten eller forskere som er blitt intervjuet. 

Websites:
www.railwaysarchive.co.uk & www.royalscotsman.com