Jakten på de siste naziforbryterne

30. desember 1982 mottok forretningsmannen Klaus Altmann et krav fra bolivianske myndigheter. Innen fem dager måtte firmaet hans tilbakebetale
10 000 dollar til statens gruveselskap. Direktøren fnøs av kravet, og det som i utgangspunktet virket som en bagatell, skulle få fatale følger.

Altmann het i virkeligheten Klaus Barbie og var også kjent som «slakteren fra Lyon». Under andre verdenskrig hadde han tjenestegjort som sjef for Gestapo og personlig torturert fanger. I Frankrike ble han holdt ansvarlig for drapet på Jean Moulin, et av de mest fremtredende medlemmene av landets motstandsbevegelse. Blant «slakterens» mest notoriske ugjerninger var deportasjonen av 44 jødiske barn fra et barnehjem i den franske byen Izieu til gassing i Auschwitz. Barbie var ansvarlig for 4000 menneskers død.

Med kravet om tilbakebetalingen av de 10 000 dollarene innhentet fortiden omsider den gamle nazisten, som i flere tiår hadde levd i fred. Bolivias nye president, Hernán Siles Zuazo, ville ta et oppgjør med landets rykte som skjulested for nazistiske krigsforbrytere, og han brukte saken om gjelden til å utlevere Barbie til rettsforfølgelse i Frankrike.

Barbie kunne ha blitt stilt for retten i Nürnberg, der nazismens forbrytere sto anklaget, men i kaoset da freden kom, greide han å gå under jorden. Amerikanerne hadde satt ham på listen over etterlyste krigsforbrytere under navnet «Barbier», og ingen stusset derfor over at en Klaus Barbie med familie dro til Sør-Amerika. 10. april 1951 ankom han Argentinas hovedstad, Buenos Aires.