Norges fall: Churchill ga tyskerne seieren

9. april 1940 lå panserskipene Eidsvold og Norge for anker utenfor Narvik. De var Norges sterkeste krigsskip – men også de eldste som var i bruk i noen lands marine. Spøkefullt kalte admiralen dem «mine gamle badekar».

Med ett gled et slankt, grått fartøy ut av mørket. Så ett til og deretter et tredje. Til sammen ti topp moderne, strømlinjeformede tyske destroyere stevnet inn gjennom Ofotfjorden mot Narvik, rett mot de to gamle panserkolossene.

Det tyske flaggskipet Heidkamp sendte en båt over til Eidsvold. Tyskerne kom som venner, hevdet de utsendte, og oppfordret nordmennene til å overgi seg uten kamp. Men Eidsvolds kaptein Willoch gjennomskuet bløffen og sendte utsendingene tilbake. Øyeblikket etter gikk en rød signalrakett til værs fra Heidkamp. Den norske kapteinen Willoch visste hva som ventet:

«Klar ved kanonene! Nå skal vi slåss, gutter!» ropte han.

Det gamle panserskipet dreide langsomt siden til den tyske destroyeren og økte hastigheten. Men før Eidsvold kom rundt, rev tre eksplosjoner opp skroget. Tyske torpedoer hadde truffet det norske skipet nær ammunisjonsdepotet. Eidsvold gikk til bunns på bare 15 sekunder. 175 av skipets mannskap på 183 døde i det kalde vannet.

Lenger inne i fjorden ble eksplosjonen hørt på panserskipet Norge. Fra dekket så mannskapet ukjente skip dukke ut av tåken, og Norge åpnet ild. I mørket traff ingen av granatene, men to torpedoer fra den tyske destroyeren Armin traff Norge midtskips. Et minutt senere var skipet borte fra overflaten, sammen med 101 sjøfolk.

Med senkingen av panserskipene var motstanden i Narvik overvunnet. Øverstkommanderende for byens forsvar var oberst Konrad Sundlo – et ivrig medlem av Nasjonal Samling. Nå gikk han med på en halvtimes våpenhvile, og ga dermed tyskerne god tid til å sikre seg kontrollen over Narvik.

Tyskerne inntok byen uten å løsne et skudd, og Heidkamps kommandør Bonte kunne tilfreds notere at hans del av den storstilte operasjon «Weserübung» var gjennomført; Narvik – knutepunktet for den livsviktige transportruten for svensk jernmalm til Tyskland – var sikret. Kommandør Bonte gikk til køys, utmattet etter flere dagers anspent seilas gjennom fiendtlig farvann.

Tysk overraskelsesangrep

I dagene og ukene før operasjon «Weserübung» hadde det begynt å ryktes at et tysk angrep var i emning. Men de ble ikke tatt alvorlig. Da tidenes største tyske marinestyrke forlot de nordtyske basene natt til 7. april, forsto verken skandinavene eller de allierte hva som skulle skje. Var det et angrep på Island? På Murmansk? Eller bare en øvelse? Teoriene var like feil som de var absurde.

Klokken 04.15 om morgenen 9. april slo tyskerne til mot en rekke strategisk viktige byer, havneanlegg og broer i Danmark og Norge. Overraskelsen var total. I løpet av bare to timer hadde Wehrmacht tvunget Danmark til å gi opp motstanden, og landets regjering erklærte seg klar til å samarbeide med okkupasjonsmakten. Tyskerne hadde håpet at det samme skulle skje i Norge, men i stedet for å forhandle fred flyktet kong Haakon med regjering og storting fra Oslo, og mobiliserte hæren.

Tyskernes øverstkommanderende general Nikolaus von Falkenhorst, mannen bak den omfattende operasjon «Weserübung», visste at en kamp nå var uunngåelig. Norge skulle inntas dal for dal helt til folket innså at situasjonen var håpløs, og overgi seg.

Forsvarsviljen blant folk i Norge var stor, men mulighetene begrenset. Soldatene manglet trening og materiell. Landet var stort sett uforberedt på angrepet. Eneste håp var at de allierte ville komme Norge til unnsetning.

Last ned strategikartet

9. april 1940 iverksatte Nazi-Tyskland en operasjon som skulle erobre Danmark og Norge. Her kan du laste ned og skrive ut et detaljert strategikart over operasjonen som Hitler kalte Weserübung.