Zulukrigere slaktet britisk hærstyrke

I 1879 marsjerte britiske soldater seierssikre mot zuluenes hovedstad Ondini. Marsjen endte imidlertid i en katastrofe.

De fleste zuluene var bare bevæpnet med spyd og skjold. Likevel klarte de å påføre britene voldsomme tap.

28.04.2010

Da britene innledet krigen mot zuluene, var de overbevist om at de moderne våpnene deres var så overlegne at det ville sikre dem en lett seier. En ekspedisjonsstyrke på 4700 soldater gikk 11. januar 1879 mot zuluenes hovedstad Ondini for å avgjøre krigen. Da styrken etter ti dagers marsj nådde åsryggen Isandlwana midt i zuluenes rike, slo den britiske øverstkommanderende, lord Chelmsford, leir. Om morgenen 22. januar ledet Chelmsford hoveddelen av hæren sin ut av leiren for å fortsette marsjen mot Zululand. Til tross for advarsler om at en stor zulustyrke kanskje var på vei mot leiren, unnlot den seierssikre Chelmsford å sende forsterkninger.

Få timer senere stormet en zuluhær på omtrent 20 000 krigere inn i leiren, der de drepte 1360 britiske soldater. Hele seks kompanier ble utslettet. Bare 405 av de britiske soldatene i leiren overlevde angrepet.

Nyheten om at en flokk «ville» med spyd i hånden hadde beseiret en britisk styrke, ble mottatt med skrekk og vantro både i Afrika og i Europa.

Gandhi, Indias store frihetsforkjemper, kjempet for britene i Sør-Afrika. Under den store zulukrigen var han leder for et korps av bårebærere, og under boerkrigen kjørte han ambulanse.