Marcus Junius Brutus (85-42 f.Kr.) var i år 44 f.Kr. med på å stikke én eller flere kniver i Romas diktator Julius Cæsar slik at han blødde i hjel på senatets gulv. Etter drapet erklærte senatet Cæsar som fiende av republikken. Brutus og hans medsammensvorne hadde dermed loven på sin side og fikk amnesti. Men Cæsar hadde vært så populær i befolkningen at kjennelsen fikk Romas innbyggere til å gjøre opprør, og Brutus måtte flykte til middelhavsøya Kreta.
I Roma brøt det ut borgerkrig om makten mellom de to konsulene Gaius Octavius og Marcus Antonius. Brutus forsøkte imidlertid selv å ta makten, og i 42 f.Kr. marsjerte han med sine legionærer mot Roma. Nyheten fikk Octavius og Marcus Antonius til å inngå en allianse, og sammen beseiret de Brutus ved Philippi den 23. oktober 42 f.Kr.
Brutus flyktet opp i høydene der han ifølge den romerske historikeren Plutark nedkalte en forbannelse over Marcus Antonius, før han tok sitt eget liv med en daggert.
I oldtiden var Brutus kjent som Cæsars sønn. Ryktet oppsto sannsynligvis fordi hans mor, Servilia, angivelig var keiserens elskerinne.
Nytt blad: Historie nr. 3/2012 er i salg. Les blant annet om Japans Kamikazepiloter, om Shanghai, om perserne - og om frekke nonner.
Historie: Ny fantastisk bokserie. Få første bind NÅ for kr 20- spar kr 209!
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.
Diverse: Bruk musen og klikk deg rundt på samuraienes rustning, armbrøsten og en Colt 45.
Historie: På Histories hjemmeside kan du lese og laste ned artikler gratis fra Histories store arkiv.