Sendte romerne sine falne hjem?

Romerrikets størrelse og tidens saktegående transportmidler gjorde at falne soldater svært sjelden ble sendt hjem for å bli begravd. I de få dokumenterte tilfellene vi kjenner til, dreier det seg om høytstående offiserer. Vanlige soldater ble i stedet begravd der de falt.

Ifølge romersk overtro ville ikke sjelen fra en ubegravd kropp kunne finne veien til dødsriket og få ro. De romerske hærene satte derfor alt inn på å begrave sine falne kamerater. Et minnesmerke i stein eller tre ble satt ved graven, slik at den falne fikk et varig minnesmerke. Men slike gravmonumenter ble stort sett bare reist i fredstid. I krigstid ble de døde kameratenes minne sikret ved at de gjenlevende soldatene risset navnet deres på våpen og rustninger. Utstyret ble brukt om igjen av nye rekrutter, og på den måten inngikk de døde soldatene fortsatt i de levende soldatenes fellesskap.

«Marcus Caelius, sønn av Titus. Første-centurion i 18. legion. 53 år.Han falt i Varus-slaget. Hans knokler skal legges her.» - Latinsk inskripsjon på gravstein funnet nær Xanten i Tyskland