Atens demokrati var ikke demokratisk i moderne forstand, for bare frie, voksne mannlige borgere hadde rett til å stemme. Kvinner, utlendinger og slaver hadde ingenting de skulle ha sagt.
Ifølge forskerne førte det til at bare omtrent 30 000 av Atens rundt 300 000 innbyggere hadde stemmerett. Selv om det bare tilsvarer ti prosent av innbyggerne, var det et uvanlig høyt antall mennesker som hadde politisk innflytelse til antikken å være. Og de stemmeberettigede hadde dessuten større innflytelse enn folk i moderne demokratier, fordi Atens demokrati var direkte. Alle stemmeberettigede kunne derfor stemme om lovforslag.
Antikkens historikere gir statsmannen Solon æren for det atenske demokratiets opprinnelse. I 594 f.Kr. innførte han en ny forfatning, som begrenset de rikes makt og ga bystatens mange fattige flere rettigheter.
Men det var først i 508 f.Kr. at adelsmannen Kleistenes ga det atenske demokratiet sin endelige form med lik rett for voksne, frie menn. Atens demokrati varte til 31 f.Kr., da romerne opphevet byens selvstyre.
Ekklesia
(Folkeforsamlingen)
Var åpen for alle Atens rundt 30 000 stemmeberettigede og stemte blant annet om lovforslag og krigserklæringer.
Arkhonter
(Øverste embetsmenn)
Valgt av folkeforsamlingen. Gjennomførte lovene i praksis.
Heliaia
(Folkedomstolen)
Besto av 6000 borgere, utvalgt ved loddtrekning.
Boule
(500-mannsrådet)
Besto av 50 mann fra hver av Atens ti stammer, utvalgt ved loddtrekning. Rådet forberedte lovene som folkeforsamlingen stemte over.
Nytt blad: Historie nr. 3/2012 er i salg. Les blant annet om Japans Kamikazepiloter, om Shanghai, om perserne - og om frekke nonner.
Historie: Ny fantastisk bokserie. Få første bind NÅ for kr 20- spar kr 209!
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.
Diverse: Bruk musen og klikk deg rundt på samuraienes rustning, armbrøsten og en Colt 45.
Historie: På Histories hjemmeside kan du lese og laste ned artikler gratis fra Histories store arkiv.