Dinglende på en bensinstasjon

Under Mussolinis fangenskap erklærte Italia våpenhvile 8. september 1943, og gikk over til de alliertes side.

Før dette skjedde hadde tyskerne satt himmel og jord i bevegelse for å lokalisere Mussolini, fordi de ønsket å plassere ham som leder for en bufferstat i det nordvestlige Italia. Heinrich Himmler gikk så langt som til å konsultere en astrolog for å finne Il Duce. Til slutt klarte tyskerne å finne ham, og 12. september 1943 ble Mussolini befridd under en ekstremt dristig og spektakulær kommandoaksjon (beskrevet i artikkel i Historie nr. 3/2006).

Dersom Mussolini hadde forventet at han skulle gjenvinne fordums storhet som leder i det tyskokkuperte Nord- og Mellom-Italia, den såkalte Salòrepublikken, ble han stygt skuffet. Han var redusert til en marionett i tyskernes hender, og beskrev da også seg selv som «en borgermester som forsøker å stå oppreist i kvikksand».

Til slutt fikk han likevel tatt hevn over svigersønnen, den tidligere utenriksministeren Galeazzo Ciano, som var gift med datteren Edda og hadde vært en av drivkreftene da Mussolini ble avsatt og arrestert i juli. I september 1943 ble Ciano arrestert og senere henrettet som landsforræder.

Fra sin residens i byen Gargnano ved Gardasjøen – der også elskerinnen Clara Petacci befant seg – ga Mussolini dessuten ordre om at alle italienere som grep til våpen mot tyskerne, skulle henrettes. For hver fascist eller nazist som ble drept skulle minst ti anti-fascister skytes, lød ordren. Men døden var i ferd med å snike seg inn på Mussolini selv.

I begynnelsen av 1945 var det meste av Italia befridd, og i krigens siste dager forsøkte Mussolini å flykte med en tysk militærkolonne som var på tilbaketog nordover. 27. april 1945 ble konvoien stanset og erobret av italienske partisaner. De fant Mussolini skjult under et teppe i en av lastebilene, knugende på to skarpladde våpen.

Viljeløst og uten å yte motstand lot Mussolini seg arrestere og føre til rådhuset i byen Dongo, der han ble gjenforent med elskerinnen Clara Petacci om morgenen 28. april. Samme dag ble paret ved en hastig opprettet standrett dømt til døden ved skyting. Dommen ble eksekvert kl. 16.10. Mussolini døde uten verdighet. Han reiste seg ikke opp, han så ikke på eksekusjonspelotongen, men ble skutt sittende overskrevs på en stol med ryggen til.

Samme natt ble likene fraktet med lastebil til Piazzale Loreto i Milano. Tidlig om morgenen 29. april ble de dumpet i støvet på torget. Ryktet spredte seg lynraskt, og byens borgere strømmet til fra alle kanter for å ta avskjed med den forhatte diktatoren. Med stokker eller bare never hamret folk løs på Mussolinis lik, som også ble trampet, spyttet og urinert på.

Som en siste ydmykelse ble han og Clara Petacci hengt opp med hodene ned, dinglende fra halvtaket på en bensinstasjon. I samme by som Benito Mussolini hadde innledet sin oppstigning til maktens tinder, var det vanærte liket hans nå utstilt til spott og spe.

• Forrige Side 5 av 5