His nr. 15/2011 s. 50-51.
Dahomey-kongedømmets eliteregiment var aggressive, nådeløse – og kvinner. Den franske kolonimakten fikk snart respekt for de afrikanske amasonene, som temmet frykten med hard trening og gin.
His nr. 12/2011 s. 34-39.
Som ung ble Cecil Rhodes sendt til Kappkolonien i Sør-Afrika. Her slo han seg opp som diamantmagnatog rendyrket imperialist. Med list, falske løfter og moderne maskingevær knuste Rhodes lokale stammer, og skapte et land i sitt eget navn – Rhodesia.
His nr. 9/2011 s. 36-39.
England ville etablere sin første permanente koloni i den nye verden på øya Roanoke ved den amerikanske østkysten. Men både kolonien og 110 menn, kvinner og barn som hadde slått seg ned der, forsvant sporløst.
His nr. 8/2011 s. 72-73.
Verden ble forandret for alltid da oppdageren Amerigo Vespucci i 1503 slo fast at kollegaen Columbus ikke hadde funnet sjøveien til India, men et helt nytt kontinent. De europeiske statene kastet seg inn i jakten på kontinentets ressurser. Eventyrere, soldater og misjonærer slo seg ned langs kysten og de største elvene. Nesten 300 år senere var store deler av Nord-Amerika stadig uutforsket, men da de britiske koloniene på atlanterhavskysten løsrev seg i 1776, ble det fart i utviklingen.
31.03.2011.
Sensasjonelle arkeologiske funn har vist at indianerne kom til Europa 800 år før europeerne oppdaget Amerika. Talspersoner for etterkommerne av mayaindianerne gjør nå krav på deler av Spania.
His nr. 3/2011 s. 26-31.
I 1849 gjør 68 000 britiske soldater seg klare til kamp nordvest i India. Dette er den hittil største hæren britene har samlet til ett enkelt slag. Sikhene er i mindretall, men til gjengjeld topptrente elitesoldater.
His nr. 18/2010 s. 48-51.
I Kenyas ødemark legger et arbeidslag jernbane-skinner for den britiske kolonimakten. Men arbeiderne er ikke alene. To sultne, mankeløse hannløver lurer i det høye gresset, og om natten går de på menneskejakt i teltleiren.
15.07.2010.
Skjelettene fra to inkagravplasser i Peru avslører hvor nådeløse 1500-tallets spanske erobrere var.
21.03.2010.
Hva fikk britene til å si fra seg kravet på kronkolonien?
His nr. 12/2006 s. 14-17.
Hvert år i slutten av november setter amerikanerne tennene i kalkunen og feirer Thanksgiving – ifølge tradisjonen en fest som de første engelske kolonistene og indianere sammen feiret for å takke Gud for et vel overstått år. Men denne nasjonale festdagen er tuftet på halvsannheter. For eksempel var de fleste nybyggerne slett ikke gudfryktige pilegrimer, men småkriminelle eventyrere.
His nr. 5/2011 s. 58-61.
I 1599 gjorde jívaro-indianerne opprør mot de spanske kolonistene. Med en uvanlig brutal grusomhet ble de fremmede drevet ut av Amazonas-jungelen. Etter det holdt de seg langt unna jívaroene i flere hundre år.
His nr. 2/2008 s. 38-41.
Ved en tilfeldighet fant en håndverker en liten klump skinnende metall. Arbeidsgiveren hans forsøkte å holde funnet hemmelig, men nyheten kom ut. Først fikk innbyggerne i den vesle landsbyen San Francisco gullfeberen over seg, og til slutt hele USA og resten av verden. Nasjonen USA var forandret for alltid. c
His nr. 10/2008 s. 44-49.
På 1800-tallet er britenes tørst etter te ikke til å slukke. Lidenskapen for te truer med å velte den britiske økonomien, og for å få fylt opp pengesekken igjen begynner Storbritannia å smugle opium inn i Kina. Og da den kinesiske keiseren forsøker
å redde folket sitt, svarer britene med kanonild. Opiumskrigen er i gang.
His nr. 18/2008 s. 60-63.
Ved hjelp av omfattende bedrageri sikret Kong Leopold 2. seg kontrollen med Kongo i 1885. Han gjorde snart landet om til en arbeidsleir, der
innbyggerne ble pisket, lemlestet og drept hvis de ikke sanket nok gummi. For 100 år siden fikk verden nok av “gummiterroren” i Kongo.
His nr. 11/2010 s. 50-57.
Deportering til Djevleøya var en forferdelig straff. Det var det samme om dommen lød på fem
år eller 30 år – bare de sterkeste og heldigste overlevde to år. Fangene døde som fluer av umenneskelig hardt arbeid, elendig mat, dødbringende tropesykdommer og mishandling.
His nr. 7/2007 s. 20-25.
Året var 1857. Handelsfirmaet East India Company følte
seg trygge på makten i India, men i stedet brøt det ut et voldsomt opprør. Like etter var det meste av Nord-India
i kaos. Seiersviljen – og hevntørsten – på begge sider gjorde opprøret til det blodigste i britisk kolonihistorie.
His nr. 9/2006 s. 57-63.
En liten gruppe spanske soldater trenger inn i det enorme og totalt ukjente inkariket. Ingen vet hva som venter dem i den tette jungelen og de høye fjellene. Snart møter spanjolene en hær på 40 000 krigere. Ryktene om ufattelige mengder gull og edelsteiner demper frykten, og spanjolene greier å
knuse et helt imperium.
His nr. 10/2006 s. 30-35.
Sjarmør, pirat og historiker. Engelske Walter Raleigh var en fargerik herre. Han innyndet seg ved hoffet og overtalte dronning Elisabet 1. til å etablere Englands første koloni i Amerika. Det ble en fiasko, men også begynnelsen på landets posisjon som verdensmakt.
His nr. 6/2009 s. 52-59.
Slaver ble
hentet i jungelen
Sentrum for slavehandelen lå i
et belte langs Afrikas vestkyst. Her kidnappet lokale høvdinger de innfødte og fraktet dem til slavefortene ved kysten.
His nr. 2/2010 s. 58-59.
En perfekt utgave av USA – midt i jungelen i Brasil. Industrimagnaten Henry Ford ville ha billig gummi til bildekkene sine, og bygde derfor sin egen by – Fordlandia – i Amazonas. Innbyggerne måtte blant annet holde seg unna flasken, og
ble pålagt å danse square dance. Eksperimentet endte snart i vold og kaos.
Nytt blad: Historie nr. 3/2012 er i salg. Les blant annet om Japans Kamikazepiloter, om Shanghai, om perserne - og om frekke nonner.
Historie: Ny fantastisk bokserie. Få første bind NÅ for kr 20- spar kr 209!
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.
Diverse: Bruk musen og klikk deg rundt på samuraienes rustning, armbrøsten og en Colt 45.
Historie: På Histories hjemmeside kan du lese og laste ned artikler gratis fra Histories store arkiv.