Verden fikk Kon-Tiki-feber

Kon-Tiki-ekspedisjonen gjorde Thor Heyerdahl verdensberømt. USAs president Truman hyllet ham som en av de få menn som ennå "har den ståpåviljen som trengs for å gjennomføre en vitenskapelig ekspedisjon". Den ranke, blonde nordmannen som trosset elementene på en tømmerflåte, ble et lyspunkt i etterkrigstiden.

Produkter som sjokolade og parfyme ble oppkalt etter flåten, og solgte svært bra. En oscarvinnende dokumentarfilm fjernet enhver tvil om at ekspedisjonen var ekte, og Heyerdahls bok om ekspedisjonen ble oversatt til 70 språk.

Oppstyret rokket ikke Heyerdahl. Han jobbet videre – opptil 16 timer om dagen – med de vitenskapelige arbeidene sine om forskjellige folkevandringer i stillehavsregionen.

Både evnen til å fokusere og en sterk interesse for fjerne folkeslag hadde fulgt Heyerdahl hele livet. Som barn brukte han timer på å drømme seg bort til fremmede himmelstrøk. Senere studerte han zoologi, men hoppet av for å oppleve naturen på kroppen.

Den selvlærte Heyerdahl ble gjennom hele sin karriere utsatt for kritikk fra akademisk hold . Både for Kon-Tiki-ekspedisjonen og seilasene med papyrusbåten Ra i 1969–1970 og sivbåten Tigris i 1977–1978, som i likhet med Kon-Tiki var ment å bevise folkevandringer.

Til tross for manglende akademiske titler ble Heyerdahl æresdoktor ved elleve europeiske universiteter – inkludert Universitetet i Oslo. Han døde av hjernesvulst i 2002, 87 år gammel, og ble begravd på statens bekostning.