Antikkens skitneste våpen

Giftpiler skulle stanse Aleksander den store

Perserne og skyterne dyppet pilene sine i slangegift og skarntyde før de lot dem hagle over fienden.

Da Persia i 325 f.Kr ble angrepet av Aleksander den store, brukte de persiske bueskytterne en giftig forsvarsteknikk. Før slag dyppet de omhyggelig pilspissene i slangegift. Og da kampen brøt løs, lot de tusenvis av de giftige pilene hagle over Aleksanders soldater.

Metoden var ikke ny, for piler med gift var et utbredt kjemisk våpen i antikken. Med buer kunne skyttere sende giften mot mål rimelig langt unna. I tillegg til slangegift dyppet bueskytterne pilene sine i skarntyde, bulmeurt eller nyserot. Giftene var nøye utvalgt. De skulle ikke drepe fienden på stedet, men helst invalidisere ham eller påføre ham en langsom og smertefull død.

Bare rykter om giftpiler kunne skremme bort hærer. Dersom potensielle fiender visste på forhånd at de risikerte en grusom død fra giftpiler, tenkte de seg gjerne om to ganger før de foretok neste trekk. Eller kanskje angrep de med mindre entusiasme – selv om ikke engang giftpiler kunne stoppe Aleksander den stores erobringstokter i Asia når det kom til stykket. Blant de mest fryktede bueskytterne med giftige piler var skyterne, et rytterfolk fra slettene nord for Svartehavet og Det kaspiske hav. De var drevne skyttere med dødelig presisjon, og hver kriger kunne ha med seg mer enn 200 piler når han dro i kamp.

Effektivitet: 2 av 5