Mosquito - britenes trumfkort

Klikk på lenken til høyre for å se en interaktiv tegning av Mosquitoen.

Eimen av tre fylte verkstedet. Travle snekkere saget, høvlet og slipte overalt. Store seksjoner ble limt omhyggelig sammen, og snart var enda en maskin klar til levering.

Skjelettet av tre ble kledd med bomullsstoff og lakkert. Materialvalget var en soleklar fordel i en tid da både metall og metallarbeidere var mangelvarer.

Flyet var en Mosquito, og både skroget og vingene ble bygd av tre. Bare enkelte steder, for eksempel på flyets hale, var den bærende konstruksjonen forsterket med aluminium. Det meste av treet var kryssfiner sammensatt av bjørk og av balsatre, en tropisk og uhyre lett tresort. Balsatreet skulle sørge for at flyets vekt ble holdt nede.

Arbeidet krever store mengder lim, og på endeveggen i monteringshallen formaner et stort skilt: «Whatever you do, don’t spare the glue», uansett hva du gjør, spar aldri på limet.

Stor skepsis

Et par år ut i andre verdenskrig gikk produksjonen av Mosquito-flyet på høygir, men før krigen var flyet blitt mottatt med utbredt skepsis, for moderne krigsfly skulle bygges av aluminium – ikke av tre. Det var den herskende holdningen blant både ledende offiserer i luftvåpenet, Royal Air Force, og toppledelsen i departementet, The Air Ministry.

Ingen av dem hadde noe til overs for planene om et bombefly av tre, som flykonstruktøren og ingeniøren Geoffrey de Havilland presenterte. Da han var yngre, hadde han bygd motorsykler, men så snart han så sitt første fly, var det ingen vei tilbake. I 1920 grunnla ingeniøren «de Havilland Aircraft Company», som utviklet og bygde sivile fly. Firmaets modeller var noen av den tids mest avanserte, og fabrikken bygde opp stor ekspertise i sterke, bærende konstruksjoner av tre.

I 1938 var en ny krig i emning, og Geoffrey de Havilland besluttet at fabrikken også skulle designe et krigsfly av tre. Materialvalget ville spare vekt, og ved å bruke tre kunne han utnytte kunnskapen britiske snekkere besatt. Produksjonen kunne desentraliseres og for eksempel finne sted på møbelfabrikker. Dessuten mente Geoffrey de Havilland at aluminium raskt kunne bli mangelvare.

En trekonstruksjon ville til og med få en glattere overflate enn en av metall, fordi metallplatene måtte nagles sammen. Overflatens struktur hadde stor betydning for luftmotstanden og dermed for flyets fart.

20. september 1941 ble Mosquitoen sendt ut på sin første operasjonelle flygning. Turen foregikk i stor høyde over det okkuperte Frankrike for å ta bilder. På hjemveien unnslapp flyet lett tre tyske Messerschmitt­-jagerfly.