Medisin
- Side 1 av 2Neste
-
Ny sykdom pustet soldatene i nakken
His nr. 14/2011 s. 60-63.
Europeerne trodde det verste var overstått da middelalderens svøpe, svartedauden, ebbet ut. Men på 1500-tallet fikk pesten en like uhyggelig alliert, da flekktyfus ga tusenvis av mennesker febervillelse, ildrøde flekker på kroppen og en smertefull død.
-
Hull i hodet inspirerte Freud
His nr. 12/2011 s. 62-63.
I 1848 fikk 25 år gamle Phineas Gage en jernstang tvers gjennom hjernen, og forandret personlighet radikalt. Sykehistorien hans var med på å utvikle nevrologien som fag, og ga Sigmund Freud en idé.
-
Kreft var ukjent for oldtidens mennesker
18.01.2011.
Kreft var så godt som ikke-eksisterende i oldtiden, viser undersøkelser av gamle medisinske tekster og mumier fra Egypt og Sør-Amerika.
-
-
Blodige korstog satte fart i legekunsten
His nr. 6/2007 s. 58-63.
Tusenvis av korsfarere ble drept, og enda flere såret i de blodige korstogene
til Midtøsten i middelalderen. De kristne legene kjempet en tilsynelatende
håpløs kamp mot alt fra voldsomme krigsskader til nye, ukjente sykdommer. Likevel skulle korstogene komme til å revolusjonere den europeiske legekunsten. -
Frykten for polio lammet USA
His nr. 3/2011 s. 22-25.
I 1916 tok den første store polioepidemien over 7000 menneskeliv i USA. De fleste av dem var barn. Det ble innledningen på et desperat, men resultatløst kappløp mot den uhyggelige sykdommen. Men så tok en ung forsker opp kampen.
-
Havets pest
His nr. 11/2007 s. 40-45.
Krig og skipsforlis var langt fra den største faren for sjømenn på seilskutenes tid. Sykdommen skjørbuk var den verste morderen på havet. Allerede på 1600-tallet visste man at saft fra sitroner kunne kurere sykdommen, men på grunn av inkompetanse og snobberi i den engelske marinen skulle, det gå mer enn 200 år før saften ble brukt til å redde sjøfolkenes liv.
-
Kampen for det perfekte avkom
His nr. 17/2009 s. 46-53.
På begynnelsen av 1900-tallet tok makthaverne drastiske midler i bruk for å få bukt med kriminalitet og fattigdom i samfunnet. Gode borgere skulle føde mange barn, mens flere tusen «uegnede» ble sterilisert mot sin vilje. Ideen om rasehygiene spredte seg snart i USA, til Tyskland og Skandinavia.
-
Syfilis gjorde sex til en synd
His nr. 12/2008 s. 26-31.
Betennelse, sinnssykdom og en smertefull død – på 1500-tallet ble Europa rammet av en sykdom som på få år spredte seg til hele kontinentet og drepte hundre-tusener. Da det ble klart at sykdommen – syfilis – smittet gjennom sex, raste kirken mot den seksuelle løssluppenheten og gjorde europeerne til puritanere.
-
50 000 ble ofre for lobotomi
His nr. 12/2007 s. 54-57.
Operasjonen tar bare seks minutter, og det å få den spisse gjenstanden vridd rundt i hjernen er “ikke verre enn å trekke en tann”, skriver en avis. Men for mange tusen psykisk syke blir livet aldri det samme.
-
-
Virusjeger ble medisinens far
His nr. 10/2010 s. 58-63.
Kjemikeren Louis Pasteur ble en helt da han for 125 år siden fant en vaksine
mot den dødbringende sykdommen hundegalskap. Men da hadde forskningen allerede lagt den viktigste grunnsteinen i moderne legevitenskap: hygiene. -
Tortur, slag og lenker
His nr. 5/2010 s. 24-31.
I 1377 ble Bethlehem i London det første sykehuset i verden som tok imot psykisk syke. Nakne og i lenker ble pasientene sperret inne
i årevis i små celler på institusjonen som
med tiden utviklet seg til en folkeforlystelse. Hvert år kom folk i hopetall til stedet for
å more seg over de innlagte. -
-
Mumier gjorde egypterne til Oldtidens beste leger
His nr. 17/2010 s. 58-61.
Legene i faraoenes Egypt hadde ord på seg for å kunne kurere nær
sagt alle lidelser, det være seg brannsår, magesmerter eller en brukket
arm. Bak egypternes suksess sto mumier og skriftspråk – og magi. -
Fødselsleger var seriemordere
His nr. 16/2010 s. 38-39.
En britisk historiker har lagt frem uhyggelige bevis for at
noen av fødselsvitenskapens største gjennombrudd kanskje
ble gjort ved hjelp av drap på gravide kvinner. -
1800-tallets medisinske revolusjon
His nr. 4/2008 s. 72-73.
I århundrer bygde europeisk legevitenskap på den gamle greske teorien om at sykdom skyldes en ubalanse mellom de fire kroppsvæskene – blod, slim, svart galle og gul galle. Kjennskap til sykdommene var ytterst begrenset, og årelating blant de
viktigste behandlings-metodene. Først på 1700-tallet kom en ny generasjon nysgjerrige leger på banen. De forkastet antikkens teorier og skaffet seg kunnskap om sykdommene på egen hånd. Etter år 1800 førte denne nye tankegangen blant leger til en revolusjon innenfor vitenskapen. -
Norsk lege løste gåten om spedalskhet
His nr. 9/2008 s. 50-57.
Helt siden oldtiden har menneskene fryktet spedalskheten, eller lepra, som sykdommen kalles i dag. De syke ble plassert på egne øyer eller i anstalter, for ingen våget å komme for nær dem. Først i 1873 kom en lege fra Bergen på sporet av bakterien som forårsaker den vansirende sykdommen. Men det skulle gå 130 år før Norden var helt fri for lepra.
-
Orgasme skulle helbrede hysteri
His nr. 10/2006 s. 28-29.
I perioden 1880 til 1920 behandlet legene kvinnesykdommen
“hysteri” med kontante midler. Med spesialutviklede apparater som gikk på strøm, hjalp de kvinnene til seksuell tilfredsstillelse. Det helbredet ikke nødvendigvis plagene, men hjalp pasienten en stund. - Side 1 av 2Neste
- Mest leste
- Siste
Kamikaze!
Nytt blad: Historie nr. 3/2012 er i salg. Les blant annet om Japans Kamikazepiloter, om Shanghai, om perserne - og om frekke nonner.
Kjøp Historiens Vendepunkter
Historie: Ny fantastisk bokserie. Få første bind NÅ for kr 20- spar kr 209!
Gallup
Prøv Historiebladet
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Ta diktatortesten
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.
Histories interaktive tegninger
Diverse: Bruk musen og klikk deg rundt på samuraienes rustning, armbrøsten og en Colt 45.
Få tilgang til mer enn 1200 artikler
Historie: På Histories hjemmeside kan du lese og laste ned artikler gratis fra Histories store arkiv.
