His nr. 14/2011 s. 26-33.
Da Thomas Alva Edison i et svakt øyeblikk lover å gi verden lys og elektrisk strøm, markerer det begynnelsen på fire hektiske år. Mange forskere mener at prosjektet er dømt til å mislykkes. Men Edison er ikke typen til å gi opp en lys idé.
29.06.2011.
Skiftenøkkelen ble patentert av en mesterbokser, og skrutrekkeren utviklet til middelalderrustninger. Verktøykassen er full av overraskende historier.
His nr. 9/2011 s. 58-59.
En automatisk and åt korn og slapp fugleskit. En androide tegnet kjærlighets-guden Amor. Og en mekanisk dukke slo Napoleon i sjakk. Det rant nærmest over av mekaniske underverk i renessansen – det ene mer sært enn det andre.
16.12.2010.
En kveld i mai 1937 gikk luftskipet Hindenburg opp i et inferno av flammer og var utbrent etter bare 37 sekunder. Les og se filmklipp fra katastrofen og utforsk Hindenburg med datamusen.
16.12.2010.
Zeppelineren Hindenburg pekte mot fremtiden med luksusreiser over Atlanteren og var et symbol på fremskrittet og menneskets tekniske evner - helt frem til 1937 da alt gikk galt.
05.12.2010.
Se historiske opptak av luftskipet som gikk opp i flammer med reporteren Herbert Morrisons øyevitnereportasje som lydspor
05.12.2010.
Hindenburg var 245 meter langt, hvilket er mere end 3 gange så langt som en Boeing 747. Læs fascinerende fakta om luftens gigant.
05.12.2010.
Grev Zeppelins oppfinnsomhet grunnla en helt ny industri.
02.03.2010.
Stemmer det at USAs første president hadde kunstige tenner av tre?
His nr. 4/2010 s. 54-61.
Gullsmeden Johann Gutenberg gjorde det skrevne ord til allemannseie. Mens det tidligere hadde tatt måneder å kopiere en bok for hånd, kunne Gutenbergs presse nå trykke en bok på kort tid. Dermed kunne Vatikanets motstandere spre budskapet sitt lynraskt. Og det ble hørt. Kirken og Europa ble delt i to.
His nr. 14/2009 s. 26-37.
Som uekte barn av en fattig bondejente hadde Leonardo da Vinci alle odds mot seg, men endte likevel med å bli elsket og beundret av fyrster og paver. Leonardo står fremdeles som et av de største geniene i historien. Nå har en gruppe forskere gjenskapt noen av mesterens mest fantasifulle maskiner.
His nr. 8/2010 s. 60-63.
En uformelig klump metall på havets bunn har kastet nytt lys over grekernes teknologiske evner i oldtiden. Over hundre års forskning avslører at grekerne var 1700 år forut for sin tid når det gjaldt teknikk.
His nr. 4/2009 s. 22-25.
I 1789 presenterte legen Guillotin sin idé: en maskin som kunne halshogge humant. Han håpet at forslaget hans ville avskaffe dødsstraffen. I stedet ble giljotinen en dødsmaskin som krevde tusenvis av uskyldige liv.
His nr. 1/2006 s. 28-31.
En lukket robåt overtrukket med oljet skinn glir ut i det grumsete vannet i elva Themsen. Mens årene plasker, dykker fartøyet langsomt under overflaten. Da den kommer opp igjen jubler tilskuerne på bredden. De har vært vitne til sjøsettingen av verdens første båt som dykker ned under vann.
His nr. 3/2007 s. 14-21.
I 1931 ble det første av to gigantiske amerikanske flygende hangarskip sendt til
værs, med jublende folkemengder som tilskuere. Bare fire år senere hadde begge havarert, og nesten 100 mennesker var omkommet. Nå
har marinarkeologenes undervannsroboter
tatt flere tusen bilder av det ene av de to luftskipene på bunnen av Stillehavet.
His nr. 15/2008 s. 72-73.
Opprinnelig var sykkelen
et leketøy for overklassen. Da de første syklene kom på begynnelsen av 1800-tallet, kunne syklistene more seg på det nye fremkomstmiddelet i parker og på brolagte veier. Senere, da sykkelen ble serieprodusert, ble den også utbredt blant vanlige borgere, men den var fortsatt svært tung og treg. Det endret veltepetteren på. Den store sykkelen kunne oppnå høy fart – og ga inspirasjon til de første sykkelløpene. Men sykkelens virkelige gjennombrudd skyldtes faktisk dens verste konkurrent – bilen. Da veiene ble asfaltert, fikk syklene mange flere bruksområder.
His nr. 18/2008 s. 22-27.
På begynnelsen av 1700-tallet oppdaget en engelsk fabrikant at en masovn kan produsere store mengder
billig stål av høy kvalitet. Materialet ble snart populært
blant ingeniørene. Nå kunne de konstruere mektige
skip, gigantiske broer og himmelstrebende tårn.
His nr. 12/2008 s. 72-73.
Elektrisitet har vært
kjent siden oldtiden, men først rundt år 1800 begynte forskere å finne ut hva den kunne brukes til. Etter at danske fysikeren H.C.
Ørsted oppdaget elektro-magnetismen i 1820, gikk utviklingen raskt: Ved
slutten av århundret var
elektrisiteten i ferd med å vinne innpass i både industrien og private hjem som lyskilde, til å drive maskiner, til transport og til oppvarming. På noen ganske få år ble livet i den vestlige verden revolusjonert – blant annet av telefonen, som gjorde det mulig å kommunisere på tvers av kontinentene.
His nr. 7/2008 s. 34-39.
Beskjeder skjult i magesekker, ubrytelig knuteskrift og krypterte superkoder. Kodemakernes metoder har vært tallrike og oppfinnsomme, men aldri gode nok, og nesten alle koder har blitt brutt av kreative kodebrytere. Det gjelder også for Cæsars kode ovenfor, der hver bokstav i budskapet PASS PÅ er skiftet ut med en bokstav tre plasser lenger fremme i alfabetet.
His nr. 9/2006 s. 50-55.
De sju klassiske underverkene var mest til pynt. Det mener en gruppe historikere som i stedet har utpekt verdens sju sanne underverk:
Sju forhistoriske nyvinninger som for alvor bidro til å sparke i gang sivilisasjonenes utvikling – fra landbruk og hjul, via legekunst og skrift
til kalendere, demokrati og naturvitenskap.
Nytt blad: Historie nr. 3/2012 er i salg. Les blant annet om Japans Kamikazepiloter, om Shanghai, om perserne - og om frekke nonner.
Historie: Ny fantastisk bokserie. Få første bind NÅ for kr 20- spar kr 209!
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.
Diverse: Bruk musen og klikk deg rundt på samuraienes rustning, armbrøsten og en Colt 45.
Historie: På Histories hjemmeside kan du lese og laste ned artikler gratis fra Histories store arkiv.